Analyse av Vildanden

Analyse av Vildanden

Liv, Tommy, Erlend, Thor og Trine

Det litterære stykket Vildanden ble skrevet i 1884 i Roma og Gossensass i Tyrol. I Ibsens første notater om stykket ser vi at han ville skrive om ekteskapet, kristendommen og det moderne samfunnet. Dramaet handler om familien Ekdal som lever et lykkelig liv helt til farens barndomsvenn dukker opp og avslører familiens livsløgner. Stykket får en tragisk slutt når sannheten kommer frem. Henrik Ibsen (1828-1906) blir regnet som en av Norges fremste dramatikere. Han begynte tidlig å skrive, men den store suksessen kom først etter hvert, og det var etter at han flyttet til Roma. Brand (1866) og Peer Gynt (1867) ble skrevet her. Ibsen antas til å være den nest mest spilte dramatikeren i verden. Han ga ut bøkene sine på Gyldendal forlag. Stykket «Vildanden» ble skrevet i realistisk stil også kalt realismen. Realismen er en epoke innenfor litteraturhistorien, som tok over for poetisk realisme i 1875 og varte utover 1890-tallet. Sannhet var et av de viktigste stikkordene i denne perioden; sannheten om alt det urettferdige i samfunnet skulle fram, og umoralen og hykleriet skulle avsløres og gjøres noe med.

Vildanden er et skuespill som hovedsaklig handler om to familier, og disse familiene er Hjalmar Ekdal og grosser Werle. Det starter med at Gregers kommer hjem til sin far, for å møte gamle venner. Dette fører til at mange familiehemmeligheter og konflikter gradvis rulles frem. Hjalmar får vite at hans «datter» Hedvig, ikke er hans biologiske datter, men at grosserer Werle er hennes far. Når han får vite dette begynner han å utvikle hat ovenfor hans kjære kone Gina og Hedvig. Hedvig som elsker ham over alt, synes dette blir veldig vanskelig og hun velger å ta sitt liv, noen som fører til at familien kan begynne en ny start uten hemmeligheter. Hjalmar Ekdals familie hadde en skadeskutt vildand på loftet, som er et symbol på mange av hendelsene i dramaet.

I dramaet er det en sammenhengenede handling. Det vil si at dramaet går fra begynnelse til slutt. Det starter med at du blir kjent med familien og får et innsyn i hvordan familien lever sammen. Til slutt velger Hedvig å ta livet sitt, og det er dette dramaet ender med. Handlingen er presentert kronologisk, med man får tilbakeblikk på hvordan familien tidligere har levd gjennom samtaler mellom personer. Det vil si at det er brukt retrospektiv teknikk. I eksposisjonen av stykket befinner vi oss i huset til grosserer Werle, hvor han og hans sønn Gregers arrangerer selskap. En av gjestene i selskapet er Hjalmar. Selskapet skal ære Gregers som er kommet hjem etter lang tid borte. Nå er han kommet tilbake for å treffe gamle bekjente. Henrik Ibsen har laget dramet på en måte slik at konflikter og intriger gradvis blir avslørt gjennom handlingen. Gregers kommer hjem til sin far i begynnelsen av handlingen. Det viser seg etterhvert at det er han som skal avsløre gamle hemmeligheter, og hjelpe Hjalmars familie til å få et bedre liv og ekteskap. Problemene blir stadig flere, og de kommer gradvis frem i lyset. Intrigene og konfliktene setter i gang en stor familiekonflikt. Til å starte med levde familien i velstand og alle holdte hemmeligheter og problemer for seg selv. Familien var flink til å holde problemene skjult, men etter som de gradvis kom frem i lyset måtte de snakke om disse, og det gjorde det vanskelig for familien og menneskene rundt dem. Handlingen i dramaet bygger opp mot et høydepunkt og et vendepunkt for Hjalmars familie. Til å starte med gikk alt veldig godt for familien, men etterhvert kom det flere problemer som lagde en familiekonflikt. Det hele startet med at Gregers kom hjem til sin far for å møte gamle kjente, og en av hans gamle venner var Hjarlmar. Gregers fikk vite at at Hjalmar var blitt gift med Gina, som var deres tidligere hushjelp. Gregers hadde kjennskap til mange familiehemmeligheter som ingen andre viste om, og dette førte til at han ønskte å avsløre dem. Han fortalte Hjalmar at deres barn Hedvig, mest sannsynlig var barnet til hans far grosserer Werle, etter at de hadde hatt et seksuelt forhold da hun jobbet som hushjelp. Hedvig og grosserer Werle har begge dårlig syn, og Werle har hele livet hjulpet familien økonomisk. En annen familiehemmelighet som lå bak familien var at gamle Ekdal og grosserer Werle har jobbet med skogdrift sammen for noen år tilbake. Under skogdriften tok de mer skog enn lovlig, og dette førte til at gamle Ekdal ble satt i fengsel, men ikke Werle. Werle hadde mange gode kontakter, og folket rundt trodde ikke han hadde vært med dette. For å unngå å få frem sannheten begynte Werle å betale pengesummer til Ekdal og hans familie, slik at han ikke skulle si noe om det som hadde skjedd. Han betalte blant annet utdannelsen til Hedvig. Disse problemene bygger opp mot et høydepunkt, hvor familien fikk avslørt mange hemmeligheter, og Hjalmar reagerte sterkt på det som kom fram. Hjalmar fikk et ønske om å flytte ut fra resten av familien, og han begynte å vise hat ovenfor «datter» og mor i huset. Hedvig valgte dermed å ta sitt liv. Dette blir et vendepunkt for familien, og de kan begynne livet på nytt uten hemmeligheter. Vi kan tolke slutten på dramaet som om den både er åpen og lukket. Det at Hedvig velger å ta sitt liv gjør at slutten på handlingen kan tolkes som lukket, men på samme tid kan vi tenke at slutten er åpen. Dette gjør vi fordi at et problem blir borte, og da kan familien kan begynne en ny start og de får et bedre utgangspunkt for et lykkelig ekteskap.

Personene i dramaet presenter en borgerfamilie, slik den levde før i tiden. Familien lever av lite penger, og har lite mat. Det er fordi at far i huset ikke klarer å utføre jobben sin på en god måte, og dermed får ikke familien økonomiske inntekter. Det er barnet som utfører det meste av det som skal gjøres. I familien blir det lagt vekt på at man skal hedre far i huset, vise stolthet, respekt og kjærlighet ovenfor ham. Mor og datter skal hjelpe til med vanlig husstell som for eksempel matlaging og vasking. Oppførselen til Hedvig forteller oss at hun vil hedre sin far og gjøre alt hun kan for at han skal ha det godt. Hun har et oppriktig, spontant og naturlig språk. Dette gjør at vi får en bedre beskrivelse og et bedre bilde av henne og hvordan person hun er. Gina har en mer konkret og direkte måte å snakke på. Alle personene er mer eller mindre statiske. Det er bare Hedvig som utvikler seg og utgjør en dynamisk person. Hun forstår etterhvert hva som foregår og at mye rundt familien er løgner, men de andre personene vil ikke innse at familien er full av usannheter. I boka er det flere personer som utgjør en viktig del av handlingen. For eksempel Gina. Det er på grunn av henne at mange av probleme oppstår. For eksempel at hun ble gravid med grosserer Werle. Hadde det ikke vært for Hedvig ville ikke disse problemene oppstått, og det ville heller ikke blitt et vendepunkt i familien slik som det ble da hun valgte å ta sitt liv. Gregers er også en viktig person. Det er han som avslører løgnene, og hadde det ikke vært for han ville ikke sannhetene kommet frem. Hjalmar er far i huset, og han utgjør en stor del av handlingen. Hans oppførsel og det han sier fører til at Hedvig tar sitt liv. Og til sist grosserer Werle som er med i handlingen. Ved hjelp av makt og maktmisbruk er han er person alle i stykke har et forhold til. Det er både økonomiske og personlige forhold. Dette dramaet ble skrevet på 1800-tallet, og det gjør at miljøet i fortellingen har stor betydning for personenes oppførsel, væremåte og handlingene de utfører. For å forstå hvorfor alle handler på de måtene de handler på, må vi kjenne til hva denne tida var preget av. Det var blant annet vanlig at en borgerfamilie med dårlig rå levde slik som denne, og det var også vanlig at far i huset skulle bli hedret av mor og barn. Dette gir oss et bilde av at miljøet har mye å si for hva som skjer.

Hjalmar sammenlignes med vildanden. Han har forvillet seg i elendighet, som blant annet er løgnene til Gina. Gregers fornærmer familien Ekdal ved å si at det stinker noe i huset, og at denne lukten ikke forsvinner. Det Gregers mener med det han sier er at hjemmet er forgiftet av løgner, livsløgner. Vildanden symboliserer forholdet gamle Ekdal og Ekdal har seg i mellom, og forholdet mellom Gregers Werle og Hjalmar Ekdal. For eksempel Gregers som jakter på Hjalmar, og er ute etter å felle han, slik som en jeger er ute etter å ta villanden.Det vil si når Gregers begynner å avsløre løgner ovenfor Hjalmar så velger han å gjemme problemene bort og late som om de ikke eksisterer i stedet for å snakke om det som har skjedd. Han velger å dukke til bunns, slik som vildanden gjorde i vannet. Mørkeloftet er et sentralt symbol. Det gjør at du får et mer virkelig syn på jaktønsket til gamle Ekdal, og det blir mer virkelighet når det framstilles på en slik måte, enn hvis det hadde vært i et lyst rom. Vildanden symboliserer mye i boka, og har mange likhetstrekk med ting som skjer. Vildanden er f.eks. et godt symbol på alle de problemene som oppstår i familien. Det er også et symbol på at de gjør et forsøk på å legge et lokk på probleme og skyve de bort i steden for å finne ut av sannheten og en løsning som de alle kan leve med. Vildanden er et symbol på Hedvigs tragedie. Hun beskriver selv loftet som havsens bunn, et fint sted å flykte fra virkeligheten. Da hun ble såret av sin far, ønskte hun å dukke til havsens bunn (loftet), og ser ikke noen annen mulighet enn å ta sitt.

Boka «Vildanden» omhandler utroskap, urettferdighet og selvmord, men likevel mest angrep på enkelte personer i boka. Den viser hvor stor innflytelse et enkeltmenneske kan ha på flere menneskers liv og skjebne. På denne måten forteller «Vildanden» oss om samfunnsforskjeller og urettferdighet. Selve budskapet i teksten er som tatt fra boka: «Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar du lykken ifra ham med det samme». Med dette vil Ibsen fram til at man kan la vær å fortelle sannheten, og i stedet for la menneskene leve med disse livsløgnene, og dermed vil man også leve godt. Avslører man livsløgnene vil man kunne ta fra et menneske lykken som man er avhengig av for å ha et godt liv. Om dette er et godt eller dårlig buskap er det uenigheter om i teksten. Gregers mener at mennesker som lever på en livsløgn, lever på falske håp og usannheter. Han mener at dette er ikke bra for et menneske og bestemmer seg for å fortelle dette til familien Ekdal, noe som Dr. Relling mener blir helt galt. Han mener at «livsløgnen» de lever på er livsviktig for dem, noe som gjenspeiler seg i teksten. Moralen i teksten er at «livsløgnen» er en nødvendig del av livet for gjennomsnittsmennesket, det er den som på mange måter gir livet innhold og mening.

Ibsen har i dette stykket prøvd å sette lyset på psykologiske problem hos hvert enkelt menneske. Han har gjort et forsøk på å gå inn i mennesket, og se menneskets behov. Ibsen har prøvd å se hvor viktig det er å få oppfylt egne behov, og at det å være fornøyd med se selv og ha troen på seg selv er svært viktig for mennesker. For å få disse behovene oppfylt kan det noen ganger være nødvendig med livsløgner, for eksempel som i dette dramaet. Ibsen har klart å få dette fram på en bra måte, og man kan se hva det innebærer å få avslørt store hemmeligheter innenfor en familie. Han bruker mange gode symbol for å få frem budskapet sitt, blant annet vildanden. Vildanden lever på det mørke loftet i uvisshet og vet ikke hva som egentlig er best for seg selv, og slik lever også familien til Hjalmar. Det mørke rommet kan være et symbol på at mennesket trenger et sted å flykte til. Henrik Ibsen har brukt retrospektiv teknikk i sitt drama. Det betyr at probleme gradvis rulles frem i lyset. Dette var en bra måte å fremstille budskapet på.